Dannet uten piano

Bra podcast, men blir forstyrret av all svelgingen og smartingen til Nadina flere ganger i en setning.

Denne poden ble en fantastisk erstatter bort fra Vannesa Rudjord , men nå er denne poden blitt like ekkel å full av flinke meg ego, synd men vi treger ikke to Vanessaer Så det blir avfølg for meg nå

Jeg er sykelig stor fan og skulle gjerne hørt en ny episode 3 ganger om dagen! Forfriskende, intelligente, avvæpnende, morsomme, interessante samtaler. Et bord jeg har veldig lyst å sitte ved, og er veldig glad for at denne podden finnes så jeg føler at jeg gjør nettop det! Dere gjør kultur så tilgjengelig og ufarlig, elsker det.

Bra podcast, liker hvordan de velformulert reflekterer og dissekerer ulike fenomener, situasjoner og følelser. Digger deres usminkede ærlighet om seg selv og god evne til å se seg selv utenfra. Og at de har en dose kulturell kapital på lommen. Selv om de bommer på både Olav H. Hauge hvis dikt om draumen har med dagdrømmen om at fine ting man ikke vet om, kan skje, at det finnes et sted, et menneske eller tilstand der du finner ro (eller hva enn du søker). Og Piet Hein som med «den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, har fattet begge deler dårlig», betyr at man i det mest alvorlige kan finne - utvikle - humor som ironi og galgenhumor, som en overlevelsesstrategi, og i humor ofte kan finne visdom, ærlighet, doble bilder som sier noe om livet. Humor er et prisme som viser tragedien på en annen måte. Ellers:,Unødvendig å takke for bursdagsfest hos Rudjord med forsvar for deres fadese med salongen. Folk skjuler ikke triksing med utseende pga skam, men fordi hemmelighold er et premiss for å få maks uttelling for inngrep ved at man ikke bare ser bra ut, men at det er naturlig og man derved også er ung eller har gode gener. Som er det man vil. Som å gå med en fake LV-veske; man skammer seg jo ikke så lenge andre tror den er ekte, men når den blir kjent som fake så gir den ikke uttelling; den ser likedan ut men du kan ikke lenger antas å være rik. Som er det man vil. Rudjord og Skarbø tabbet seg ut på to ting; 1) de var ikke eiere, kvinnehelse-salongen var eiet av menn, de var altså bilpanser-damer og 2) de kalte det kvinnehelse.